Mona Ekelund, bibliotekrådgiver i fylkesbiblioteket

Er det behov for feministisk litteratur i dag?
Mona Ekelund, bibliotekrådgiver i fylkesbiblioteket, mener så absolutt det og har tips til litteratur innen dette begrepet.

På 1970 – tallet fikk vi begrepet kvinnelitteratur om litteratur som er skrevet av og om kvinner, noe som var en fanesak og noe nytt på den tiden. Det er et begrep som ikke brukes lenger. Feministisk litteratur har en annen tilnærming til tekst og historier.

Annet begrep

– Begrepet kvinnelitteratur er gått ut på dato. Feministisk litteratur er et litt annet begrep. Det er sakprosa som dreier seg om tema som berører kvinner av i dag. Det har virkelig fått et oppsving i det siste og blitt aktualisert på nye måter. Kvinner i dag har ambisjoner om å skrive for alle, og ikke minst med et håp om at noen menn leser det, sier Mona Ekelund.

Et stykke igjen


Helene Uri, språkforsker og forfatter har samlet masse stoff om språk som viser at det er faktisk et stykke igjen til likestilling i dag. I boken «Hvem sa hva?» viser hun til dagligdagse saker. Det er fremdeles slik at de fleste veier som har navn etter mennesker er oppkalt etter menn. Det er fremdeles slik at de fleste statuer som det er navn på og er en slags bauta over levende personer er menn, det er fremdeles slik at 20 prosent av nekrologene som skriver er om kvinner. 80 prosent er skrevet om menn.

Hankjønnsord

Engelske ord som blir oversatt og tatt inn i det norske språket blir neste helt automatisk hankjønnsord. Ord som Ipad, foundation, skateboard og printer. På engelsk er det bar to kjønn, på norsk tre, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Helene Uri mener at hunkjønnsordene har en annen valør enn hankjønnsordene.
– Boka er stappfull av eksempler som er fra dagen i dag og som viser at det fremdeles er store forskjeller, påpeker Mona Ekelund.

Kulturkonflikter


Amina Bile har skrevet «Skamløs» om tre unge muslimske jenter som har stupt inn i vår tids kulturkonflikter. De kommer fra tre ulike muslimske kulturer. Hvordan er det å bli utsatt for sosial kontroll i Norge i dag?
– I boka diskuterer de hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, forteller Mona Ekelund.

Flere rettsaker

Anne Bitsch har skrevet «Brev til en ufødt datter». Hun er samfunnsbiograf og kjønnsforsker og har i sitt doktorgradsarbeide observert flere rettsaker. Denne kunnskapen har hun brukt i boka. Den handler om hvordan undertrykking fortsatt pågår.
– Men hun peker også på veien videre med et håp om positiv endring, sier Mona Ekelund.

 

 

Søsterskap


Marta Breen og Jenny Jordal har laget morsomme og interessante fremstillinger av kvinnehistorier. «Kvinner i kamp» er en gjennomgang av 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap.
I «60 damer du skulle ha møtt» tar de for seg de viktigste kvinnene i norgeshistorien.
– Disse grafiske romanene er underholdene og tar samtidig kvinnelitteraturen på alvor, sier Mona Ekelund.

Holdninger


Hvorfor er voldtekt fremdeles et stort samfunnsproblem når de fleste regner som likestilt og sivilisert?
Monica Flatabø er journalist og forfatter. Hun har skrevet «En sånn jente». Hun følger historiene til jenter som har vært utsatt for voldtekt.
– Historiene er med på å vise hvilke holdninger samfunnet og enkeltmennesker har til voldtekt og til ofre, oppsummerer Mona Ekelund.

Den internasjonale kvinnedagen

Den internasjonale kvinnedagen markeres hvert år 8. mars. I 1977 ble dagen gjort til en FN – dag.

Men ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert allerede i 1908, hvor kvinners kamp for stemmerett og rettigheter sto i sentrum.  Det amerikanske sosialistpartiet vedtok kvinnedagen som en nasjonal markering. Den første markeringen ble holdt 28. februar i 1909.

Kampdag

I 1910 kom Europa etter. Da ble den første internasjonale kvinnekonferansen holdt i København. Den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag 8. mars. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen. Stemmerett for kvinner sto øverst på agendaen også her. I 1911 ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark, med til sammen en million kvinner ute i gatene.

For fred

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred. Først i 1920, da Det norske Arbeiderparti sitt kvinneforbund slutter seg til Den kommunistiske internasjonale, blir kvinnedagen en markeringsdag her i landet.

Mona Ekelund ved statuen av Katti Anker Møller, en norsk kvinnesaksforkjemper fra Fredrikstad

Beskjedne

De første årene er markeringene rimelig beskjedne. Kommunistiske husmorlag og sosialdemokratiske kvinnelag arrangerer kvinnemøter og fremmer sine politiske saker, som selvbestemt abort og betydningen av å organisere seg.

Husmorlag

8. marsappell fra en av aktivistene i Odda kommunistiske husmorlag i 1931:
«Ja, en Husmor skal først og fremst stelle hjem aa barn siges der. Ja, det er vel aa bra, men er det nok? Ja, sier mange menn endnu. Du har ikke tid og anledning til aa kaste bort tiden aa gaa på møter og denslags! Skal vi kvinnerne fortsatt nøie sig med den slags? Nei. Vi i Husmorlaget mener at hver kvinne bør organiseres, for derved aa delta i arbeiderbevegelsen, aa sette sig ind i dagens brendende spørsmål, saa vell di faglige som di politiske.»:

Åtte kvinner

Det første 8. marstoget dukker opp i etterkrigstida. De første togene besto av åtte kvinner som hadde fått tillatelse til å gå etter hverandre på fortauet med plakater.
På plakatene sto det blant annet: «Likelønn. Vår menneskerett – fra papir til virkelighet», «Krig er forakt for liv. Fred er å skape» og «Forby atomvåpen».
(Fra Forskning.no)

Felles markering

Så kom 1970 – tallet. 8. mars i 1972 tok Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med andre kvinneorganisasjonene. Det gikk små og store tog i hele landet, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge. Kampen for selvbestemt abort var et viktig tema på 1970 – tallet.  Abortsaken er parole i mange tog i hele landet også i dag.

 

Ved å fortsette å bruke denne siden samtykker du i vår bruk av informasjonskapsler. Mer informasjon finner du i vår personvernerklæring.

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close