Nina Bigum Udnesseter


Rundt 50 skolebibliotekarer var samlet på Inspiria science senter til en fagdag som presenterte nye ideer og nye tanker om å jobbe med litteratur rettet mot barn og unge.

Fem foredragsholdere, med hver sin innfallsvinkel, fortalte om nye metoder for formidling og lesestimulering.

Sommerles

Tone Krogstad, lærer og barnebibliotekar i Askim, snakket varmt om Sommerles, og hva som ble gjort i Askim for å øke interessen. Lek og konkurranser, tenke nytt, prøve nye ting og være synlig i lokalsamfunnet var noe av det hun satte opp som gode kriterier. Elever i Askim leste 750.000 sider i sommer.

Ringer i vannet

– Sommerles er som ringer i vann, det blir ringer også i etterkant. En forelder kom til meg og sa sønnen min leser nå, etter Sommerles. En annen fortalte at datteren nå hadde blitt veldig god til å lese.

Konsept

Mona Ekelund, rådgiver ved fylkesbiblioteket i Østfold, fremmet Lese Sørvis, en ny metode for å veilede publikum i bokvalg. Dette er et konsept som hjelper leseren å finne en bok som passer deres lesesmak.
– Denne metoden passer først og fremst for et voksent publikum, men deler av det kan godt brukes mot barn.

 

Appellfaktorer

Lese Sørvis bruker appellfaktorer som tempo, karakterer, tone, hendelsesforløp, språk og bakgrunnsramme som informasjon for å finne egnet litteratur til leserne.
– ved å bruke sjanger som utgangspunkt, kan nyanser i leserens smak bli fortreng. Påpekte Mona Ekelund.

Leselyst

Nina Bigum Udnesseter, lærer og koordinator for skolebibliotekarene i Skedsmo kommune snakket om rett bok til rett barn, arbeid med leselyst på skolebibliotekene i Skedsmo

Lånte

– Mange elever lånte bøker på biblioteket, men de leste dem ikke. Det måtte vi gjøre noe med, fortalte Nina Bigum Udnesseter

Lesemiljø

Hennes foredrag handlet blant annet om å gi lærerne økt kunnskap om veiledning og metoder for å bidra til at elevene velger rett bok.
– Skolen må ha god bokkultur og et godt lesemiljø. Er man omgitt av litteratur, blir man opptatt av litteratur.

Elevmedhjelpere

Bokprat, bokanbefalinger, nivåundersøkelse og høytlesning var andre faktorer hun trakk frem.
– To, tre elever anbefaler uformelt en bok de har lest den siste uken. Vi har elevmedhjelpere som jobber i biblioteket i friminuttene, og mange klasser starter hver dag dagen med å lese.

Samtale

Linda Schade Andersen

Shared reading var et nokså ukjent begrep hos de fleste. Linda Schade Andersen, bibliotekar, med flere års erfaring som leder av Shared reading-grupper, litteraturformidling i grupper på opptil ti personer.
– Vi leser høyt og alle i gruppen inviteres til å lese høyt. Vi leser langsomt, tar pauser, og tar en samtale hvor alle trekkes inn i teksten. Dette er lavterskeltilbud, du trenger ikke forberede deg og det er ikke noe krav om å si noe. Vi har mange gode samtaler hvor vi bare undrer oss. Det er ikke noen fasit.

Barnebokbad

Vilde Kamfjord har bakgrunn fra NBI-forfatterutdanningen, er produsent for litteratur i DKS, har vært med å utvikle konseptet Barnebokbad sammen med filosof Pål Brekke Indregard.

Høytlesning

I Barnebokbad skal barn selv bokbade en forfatter. Barna har lest boka i forkant og også hatt en god og strukturert samtale med en filosofisk samtaleleder der de får utforske sin egen lesning. For at hele klassen skal kunne delta, vil boka bli lest høyt. Høytlesingen gjør at alle får historien med seg og har samme forutsetninger for å diskutere innholdet etterpå.
– Trygge rammer er helt essensielt. Barna velger sitt ambisjonsnivå og hva de vil snakke om, om karakteren eller fortellingen.

 

.

 

Ved å fortsette å bruke denne siden samtykker du i vår bruk av informasjonskapsler. Mer informasjon finner du i vår personvernerklæring.

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close