Panelet i fagdagen. Janne Bromseth, Jade Francis Haj, Iselin Shumba, Morten Johansen, Lisa Lie og Camara Christina Lundestad Joof

Østfold kulturutvikling og NonStopfestivalen inviterte skuespillere, regissører, dramatikere og en filosof til debatt om mangfold i teatret gjennom fagdagen «Inclusion rider.

– Den kunstneriske ambisjonen kommer først og man faller fort inn i hva man synes passer for sitt prosjekt.
Slik innledet teatersjef i Østfold kulturutvikling Thomas Østgaard fagdagen.

Store bildet

Han fortsatte:
– Det er lett å glemme det store bildet, så hvor begynner vi arbeidet med å inkludere? Hvor ligger ansvaret i en kunstnerisk prosess? Hvem skal ta tak i det? Regissør? Casting? Det er lett at avgjørelsene går i sirkel.

Manglende realisering

Janne Bromseth holdt et innledende foredrag om interseksjonalitet og «Inclusion rider» og ledet paneldebatten senere. Hvilke tiltak som bør settes i gang, få alle grupper representert, manglende realisering av hvor vi står og målrettet arbeid over tid var temaer som var opp til debatt.

Stereotyper

I panelet satt blant andre Camara Christina Lundestad Joof, Iselin Shumba og Jade Francis Haj.
De har alle kjent på ekskludering og fremstilling av stereotyper i teater og filmproduksjoner. Filosof Morten Johansen og Lisa Lie, en norsk scenekunstner, regissør, dramatiker, slampoet og forfatter satt også i panelet.

Hudfarge

Iselin Shumba

Iselin Shumba:
– Vi har én fargestift som heter hudfarge. Hudfargen er ofte karakterens hovedtrekk i rollene jeg får. Vi må vaske bort fordommene og knuse stereotypene. 30 prosent av innbyggerne i Oslo er innvandrere. Hvor er dette representert i Norge? Det er et demokratisk problem. Vi må handle, for det haster.

Mangfoldstiltak

Camara Christina Lundestad Joof

Camara Christina Lundestad Joof fulgte opp temaet:
– Det er ikke anerkjent at dette er et problem. Det er en ide om at når det settes i gang mangfoldstiltak, gjøres dette for å være snille

Norske ubehaget

Lisa Lie hadde en litt annen innfallsvinkel til temaet:
– Det som irriterer meg er alt om det milde norske ubehaget. Det er en frykt for de som faktisk har noe på hjertet. Vi må slutte med å tvangsmessig gjenta det gamle. Det må lages nye historier.

Vanskelige samtalene

Iselin Shumba tok det et skritt videre:
– Teatrene burde spørre, hva er vi redde for? De burde finne ut hva og kjempe for det, ta inn noe ekte og gå inn i de vanskelige samtalene. Vi må ikke gå rundt grøten. Da kan teatret redde verden.

 

 

 

 

 

Ved å fortsette å bruke denne siden samtykker du i vår bruk av informasjonskapsler. Mer informasjon finner du i vår personvernerklæring.

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close