Komponist Karsten Brustad skriver opera om Borregaard

Øivind Hånes og Karsten Brustad skriver ny opera, en opera med fire sangere og et symfonisk blåseensemble. Borregaard får nå sin egen opera.

Det er første gang noen skriver en opera om en industrigigant. Karsten Brustad har personlig forhold til bedriften ved Sarpsfossen.
– Jeg har delvis vokst opp i Sarpsborg. Min far jobbet på Borregaard og jeg har hatt sommerjobb der.

Fire sangere

Karsten Brustad skriver opera. Fire sangere og Det Norske Blåseensemble skal fremføre den.  Når operaen er ferdigskrevet har komponist Karsten Brustad skrevet rundt 20.000 tegn, sirlig, digitalt nedtegnet.
– Det tar sin tid, men det er jo en drømmeoppgave.

Norske hender

1000 års jubileet i Sarpsborg var utgangspunktet for en opera om Borregaard. Men tiden strakk ikke til den gang og 2018 ble valgt fordi det nå er 100 år siden bedriften kom på norske hender.
– Der har vi jo noen aktuelle temaer den dag i dag, med oppkjøp og eierskap.

I sentrum

Borregaard står i sentrum av begivenhetene men det trekkes noen tråder på utsiden av både Sarpsborg og Borregaard.
– Vi har gått litt i dybden i både bedriftens historie og den generelle samfunnsutviklingen i Norge, hvor vi gikk fra jordbruk til industri.

Hjørnesteinsbedrift

Selv om operaen i hovedsak handler en hjørnesteinsbedrift i Sarpsborg, kan man ikke se på dette som en musikalsk historietime.
– Vi gjør vår egen vri på historien. Alt har en autentisk bakgrunn, men alt er ikke autentisk. Vi tar snitt i historien, lager enkeltscener av ting som har skjedd. Papir var en viktig brikke i opplysning og ytringsfrihet på grunn av billig papir.

Viktige personer

Det er noen viktige personer i det som ble til Borregaard. Disse personene blir portrettert i operaen.
– Her tillater vi oss noen karakteristikker som ikke nødvendigvis er korrekte.

Starten

Oscar Pedersen var ingeniør. Fra Østerrike kom alkymisten og kjemikeren Kelner og fra England Partington. Kelner hadde kunnskapen, Partington pengene og Pedersen lokalkunnskapen. Disse tre herrene la grunnlaget for oppstarten av bedriften. 17. mai 1889 er en viktig scene i operaen. Denne dagen møtte Oscar Pedersen Partington og Kelner i Manchester.
– Pedersen fortalte at Borregaard var til salgs. Hvis de benyttet anledningen ville de få kraft og tømmer og bygge fabrikk. Det var starten for Borregaard.

Et spenn

Fabrikken ble bygget og arbeiderne kom. Det ble uunngåelig et spenn mellom ledelsen og arbeiderne. Her kom agitatorene inn i bildet. De reiste rundt i landet for å få folk til å organisere seg i fagforeninger, noe som ikke var helt problemfritt
– Det var alltid en fare for å miste jobben. De første som organiserte seg på Borregaard var svenske murere som bygde fabrikken.

Konflikter

Det ble nødvendigvis noen konflikter også på Borregaard selv om bedriften tidlig innså at samarbeid var til det beste for både arbeidere og bedriften.
– I starten var det Oscar Pedersen som ledet bedriften lokalt. Før hjemkjøpet satt eierne i England. Det var avstand mellom den lokale ledelsen og de finansielle eierne, noe som gjorde at det ble litt enklere å organisere seg. Sarpsborg har en av landets eldste fagforeninger.

Ni scener

Operaen er delt inn i ni scener, scener som veksler mellom realisme og poesi. Vann var essensielt for etableringen av Borregaard, og vann spiller en vesentlig rolle i operaen.
– Det spesielle med den norske industrialiseringen er vannkraften. Man måtte legge bedriftene der det var kraft. Da fikk vi hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene. Det var helt avgjørende.

Elven

Forfatter Øivind Hånes betrakter i enkelte scener elven med et helt annet blikk enn det realistiske, nemlig elvens evige kretsløp.
– Den siste scenen er igjen en poetisk betraktning om elvens tilblivelse og liv og ikke minst død. Da den løser seg opp i havet, dette snodige vannet som har rent fra en liten sildrete bekk oppi Østerdalen, forbi ulike industristeder og bidratt til kraft og ikke minst tømmerveier. Når disse vanndråpene når ut i havet fordamper de og kanskje blåser de innover og detter ned igjen, og så er vi i gang.

Premiss

Teksten har gitt en premiss i Karsten Brustads tilnærming til det musikalske uttrykket i operaen.
– Jeg håper det skal være litt dramatikk, humor, litt sårhet og ettertenksomhet. Jeg forsøker å spille på et stort register. Med et så stort orkester gir det muligheter for både de store utblåsningene og stille partier. Det er ikke tonal musikk. Jeg skriver ikke en poplåt. Mitt materiale tenderer mot gjenkjennelig tonalitet med gjentatte melodiske linjer.

Operaen skal settes opp i Sarpsborg scene. Premiere fredag 26. oktober, med en ekstraforestilling 28. oktober.