Leder ved DKS Østfold Johannes Hafnor.

Den kulturelle skolesekken (DKS) Østfold er på god vei til å påvirke pensum til nye lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold. Johannes Hafnor, leder ved DKS, har skrevet et kapittel til den kommende pensumboken «Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet». Redaktører for denne antologien er Førsteamanuensis Kristine Høeg Karlsen og Høgskolelektor Gunhild Brænne Bjørnstad ved avdeling for lærerutdanning på høgskolen.

Pensum i lærerutdanningen

Hvordan DKS ble en viktig bidragsyter til den kommende pensumboken henger sammen med det mangeårige samarbeidet med høgskolen. For tre år siden innledet DKS et større samarbeid med lærerutdanningen om å få DKS inn på pensum i grunnskolelærerutdanningen. Lærerstudentene fikk både teoretiske perspektiver på hva DKS som dannelsesprosjekt gikk ut på samtidig som de fikk prøve seg i praksis. Dermed ble DKS integrert i utdanningen til de nye lærerstudentene. Da høgskolen skulle lage en antologi var det naturlig å ha DKS som et kapittel.

– Vi er veldig glad for at vi har fått et flott samarbeid med Høgskolen i Østfold og lærerutdanningen, hvor vi får Den kulturelle skolesekken inn i pensum til studentene som tar lærerutdanning. De får det både som en del av undervisningen og de reiser også ut på et verksted i regi av Den kulturelle skolesekken som en del av praksis. Der samarbeider vi tett med Rom for dans, som er en danseinstitusjon i Oslo. I kjølevannet av det prosjektet har vi vært så heldig å få være med på en ny antologi, en lærebok for disse lærerstudentene. Den er under planlegging nå. Jeg sitter og skriver et kapittel om Den kulturelle skolesekken. 15-20 andre forskere, og folk fra kunst og kulturfeltet skriver et kapittel som skal inn i denne boken og bli en del av pensum i lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Og det er jaggu på tide, forteller Johannes.

Viktige eksempler

Hovedmålgruppen for både boken og kapittelet er unge studenter som ikke nødvendigvis er så godt kjent med DKS-ordningen. Det ble dermed lagt ned en del arbeid i vinkling og skrivemetode da Johannes først skulle sette i gang.

– Man må forutsette at de egentlig ikke vet noen særlig om Den kulturelle skolesekken. Så jeg lagde meg en struktur hvor jeg hadde en innledende del om bakgrunnen for nettopp etableringen av ordningen og prinsipper som ligger til grunn for hvorfor vi har Den kulturelle skolesekken. Også ønsket jeg å trekke frem tre ulike eksempler fra Østfold på hvordan helt konkret lærere har brukt de opplevelsene som vi har sendt ut. Disse eksemplene viser litt bredden av det vi har av innhold og ulike formidlingsformer. Jeg valgte eksempler som både er litt nært i klasserom og noe som var verksteds orientert, samt noe som var litt større slik som festival konsepter. Det var også viktig at de tre eksemplene jeg skulle bruke viste det mulighetsrommet som ligger for læreren. Det er helt ubegrenset. Det handler om kompetansen og nysgjerrigheten til læreren. 

Utdannelse og dannelse med læreren i sentrum

Med kapittelet ønsker Johannes at de fremtidige lærerne skal forstå viktigheten av DKS og at de bruker kapittelet til inspirasjon for fremtidig arbeid når de inntar læreryrket for fullt.

– Jeg håper at de leser dette kapittelet ikke som en mal, men at de heller blir trigget av de eksemplene til å lage egne undervisningsopplegg til det DKS opplegget, som de da vil få sammen med sine elever når de er ferdig utdannet. Målet med kapittelet er også at studentene får noen teoretiske knagger i forhold til hva dannelsesprosjektet Den kulturelle skolesekken er. Ikke minst forstå hvorfor vi har politikere som vil kjempe for denne ordningen; for at vi skal ha kunst og kultur som en del av skolehverdagen og at det er en del av utdannelsen. Utdannelse og dannelse går hånd i hånd.

Når det gjelder linken mellom kunst og skole er læreren en utrolig viktig nøkkelperson, kanskje den viktigste ressursen de har, i følge Johannes og hans team.

Det er lærerens holdning og tilnærming som smitter over til elevene og det er viktig med et godt samarbeid. Hvis læreren er nysgjerrig, stiller spørsmål sammen med elevene og undrer seg litt, slik som jeg skriver i kapittelet, så er det et veldig godt utgangspunkt for lærerike samtaler.

Utgivelse

Siste utkast av den kommende pensumboken kommer i mai. Boken består av en teoretisk og praktisk del. Planen er å lansere 15. oktober og da skal boken inn på pensumlistene for neste skoleår i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

 

Se også: