Foto: Erik Thorberg / NTB / SCANPIX.

Den internasjonale kvinnedagen markeres hvert år 8. mars. I 1977 ble dagen gjort til en FN dag.

Men ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert allerede i 1908, hvor kvinners kamp for stemmerett og rettigheter sto i sentrum.  Det amerikanske sosialistpartiet vedtok kvinnedagen som en nasjonal markering. Den første markeringen ble holdt 28. februar i 1909.

Kampdag

I 1910 kom Europa etter. Da ble den første internasjonale kvinnekonferansen holdt i København. Den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag 8. mars. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen. Stemmerett for kvinner sto øverst på agendaen også her. I 1911 ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark, med til sammen en million kvinner ute i gatene.

For fred

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred. Først i 1920, da Det norske Arbeiderparti sitt kvinneforbund slutter seg til Den kommunistiske internasjonale, blir kvinnedagen en markeringsdag her i landet.

Beskjedne

De første årene er markeringene rimelig beskjedne. Kommunistiske husmorlag og sosialdemokratiske kvinnelag arrangerer kvinnemøter og fremmer sine politiske saker, som selvbestemt abort og betydningen av å organisere seg.

Husmorlag

8. marsappell fra en av aktivistene i Odda kommunistiske husmorlag i 1931:
«Ja, en Husmor skal først og fremst stelle hjem aa barn siges der. Ja, det er vel aa bra, men er det nok? Ja, sier mange menn endnu. Du har ikke tid og anledning til aa kaste bort tiden aa gaa på møter og denslags! Skal vi kvinnerne fortsatt nøie sig med den slags? Nei. Vi i Husmorlaget mener at hver kvinne bør organiseres, for derved aa delta i arbeiderbevegelsen, aa sette sig ind i dagens brendende spørsmål, saa vell di faglige som di politiske.»:

Åtte kvinner

Det første 8. marstoget dukker opp i etterkrigstida. De første togene besto av åtte kvinner som hadde fått tillatelse til å gå etter hverandre på fortauet med plakater.
På plakatene sto det blant annet: «Likelønn. Vår menneskerett – fra papir til virkelighet», «Krig er forakt for liv. Fred er å skape» og «Forby atomvåpen».
(Fra Forskning.no)

Felles markering

 

Så kom 1970 – tallet. 8. mars i 1972 tok Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med andre kvinneorganisasjonene. Det gikk små og store tog i hele landet, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge. Kampen for selvbestemt abort var et viktig tema på 1970 – tallet.

Abortsaken

Oppslutningen om 8. mars sank på 1980, 90 og 2000 – tallet. Men i 2914 ble det igjen rekordstor oppslutning. Nok en gang kom abortsaken i søkelyset. Regjeringen foreslo å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmål.
Under fanen «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten», samlet 10.000 mennesker seg på Youngstorget, med 5000 mennesker i gatene rundt. Også i Trondheim, Bergen og flere andre byer deltok det rekordmange.

Preget

Årets hovedparoler er preget av støtte til metoo-kampanjen, krav om full kvinnefrigjøring og solidaritet med internasjonal kvinnekamp.

 

Se også:

Premiere 8. mars på forestillingen om en kvinnes liv i ekstremismens århundre, Skjørtet som falt ned fra himmelen

– En reise i minner

– Vil du bli vårt prøvepublikum?

Ved å fortsette å bruke denne siden samtykker du i vår bruk av informasjonskapsler. Mer informasjon finner du i vår personvernerklæring.

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close