Kan kunst omdefinere byrom?

På FMV-området i Fredrikstad. Foto: Fredrik Borgund

Fra FMV-området i Fredrikstad. Foto: Fredrik Borgund

De innledende seminarene i PICTURE-prosjektet er i gang. Kunstkritiker Arve Rød har fulgt prosjektet, og gjort seg noen betraktninger:

Etter to uker med stedsbefaring, symposier, samtaler og sosialt samvær er PICTURE-prosjektet fremdeles et åpent prosjekt. For meg som utenforstående observatør – altså som en av ikke-kunstnerne i gruppa, og slik ikke direkte involvert i de kunstneriske prosessene – var energiskiftene i løpet av oppholdene i Budapest og Østfold merkbare. Både besøkene i de estetisk og fysisk sett monumentale industrilandskapene i Csepel, Moss og Fredrikstad, og de dyptgående og detaljerte, og til dels også kompliserte foredragene, etterlot både forventning og forvirring, og kanskje også en følelse av avmakt – eller i alle fall et snev av usikkerhet – med tanke på hva man som kunstner kan utrette i møte med den postindustrielle virkeligheten.

I Csepel i Ungarn. Foto: James Moore

I Csepel i Ungarn. Foto: James Moore

 

På få dager bevegde vi oss fra byutvikling i Bjørvika og Amsterdam, lynkurs i markedsøkonomi i en ungarsk sammenheng og strategier for modernisering av Moss sentrum, til teoretisk analyse av fransk poststrukturalistisk filosofi og alternative teorier om sammenhengen mellom industrialisering og utviklingen av småskala jordbruk i Norge på 1800- og 1900-tallet.

Abstrakt og poetisk

Hva som blir utkommet av prosjektets innledende fase er følgelig og nødvendigvis uvisst. Så langt er det naturligvis seminarinnleggene som mest påviselig har dokumentert og undersøkt «redefineringen og rehabiliteringen av ulike offentlige rom», slik det annonseres i PICTURE-prosjektets programerklæring. Men kunstnere arbeider like mye – eller mer – på intuisjon som på grunnlag av systematisk og etterprøvbar kunnskapsanalyse. Seminarinnleggene danner slik et grunnmateriale som sammen med erfaringen av de fysiske stedene setter i gang kreative prosesser og refleksjoner, noe som først vil vise seg over tid og i mer abstrakt, poetisk form enn hva som er tilfelle i byplanleggerens eller samfunnsforskerens utredninger.

Om kontraster

I Csepel i Ungarn. Foto: James Moore

I Csepel i Ungarn. Foto: James Moore

 

Så langt har PICTURE dreid seg nettopp om kontrastene. Østfold er en periferi som gjennom sin industrihistorie og økonomi har vært knyttet til den globale verdenshandelen, der bare noen lave nettinggjerder skiller småbyens døsighet fra containerhavner og tungindustri. Moss og Fredrikstad er i en europeisk sammenheng knapt for byer å regne. Budapest er en storby med i underkant av to millioner innbyggere; en verdensby eller såkalt «alfaby», noe som betyr at den er særlig fremstående i kultur, finans, utdanning, turisme, og så videre. I tillegg har den en historie av storhet som synes – langs Donaus bredd ligger praktbygg som ingenting i norske byer kan lignes med, og viser byens og Ungarns sentrale beliggenhet og posisjon i europeisk historie

Kontrasten derfra til det nedslitte industriområdet Csepel sør for bykjernen er derfor enorm. Som coinitiativtaker for PICTURE-prosjektet James Moore påpekte, er det å entre porten inn hit som å bevege seg tilbake i tid – femti, til og med hundre år og mer – slik mye av den nedslitte teglsteinsbebyggelsen står slik den først ble bygget i løpet av industrialiseringen utover på 1800-tallet. Csepel var også et sentralt åsted for det ungarske opprøret mot kommunistregimet og sovjetmakten i 1956. Det er ingen overdrivelse å si at stedets sammensatte historie føles mer akutt her, enn i de forlatte, men likevel i sammenligning velordnete, HMS-kontrollerte omgivelsene i Østfold.

Fra FMV-området i Fredrikstad. Foto: Fredrik Borgund

Fra FMV-området i Fredrikstad. Foto: Fredrik Borgund

 

Kan kunst gjøre en forskjell?

Utfordringen for kunstnerne blir like sammensatt og kontrastfylt. Hvordan skal man gripe slike både historisk, materielt og estetisk dominerende omgivelser? Hvordan kan man tilføre mening i noe som allerede er så meningsladd? Kan kunst gjøre en forskjell i en sammenheng der samfunnsøkonomiske, byutviklingsmessige og sosiale spørsmål i stor skala setter agenda? Enhver kunstnerisk tilnærming til det offentlige rommet må selvsagt hanskes med slike spørsmål – å bevege seg ut av gallerirommets beskyttede og relativt autonome sone medfører automatisk en rekke paradokser og problemstillinger som kan synes å ligge utenfor kunstens domene. Samtidig er det kunstens mulighet vise de andre historiene, de usette stedene av betydning; avdekke mentale rom blant rustent jern og falleferdig maskineri, og se livsverdi der andre først og fremst ser potensialet for økonomisk profitt.

Samling på House of Foundation i Moss. Foto: Fredrik Borgund

Samling på House of Foundation i Moss. Foto: Fredrik Borgund

Forløsningen

Det tette programmet fra prosjektets to første runder så ut til å få en forløsning siste kveld, under fellesmiddag i kurator og prosjektleder James Moores private hjem. Da var det kunstnernes tur til å lufte sine første konkrete ideer og forslag til hva de ser for seg som relevante bidrag. Kunstnergruppa ser ut til å være mer hjemme når det blir snakk om kunstneriske utfordringer og praktiske løsninger og behov, enn i den umiddelbare responsen på sosiologiske, filosofiske og andre akademiske refleksjoner over offentlig rom og postindustrialisme. En mer aktivistisk og eksplisitt politisk orientering blant kunstnerne ville nok i større grad gitt opphetet diskusjon og engasjement også under seminarene. Men de avsluttende meningsutvekslingene kunstnerne imellom lover likevel godt med tanke på det som tross alt er prosjektets grunnleggende intensjon: å gi intuitive glimt av et «her og nå», av fysiske og sosiale strukturer i endring, gjennom kunstneriske eksperimenter som i sin natur er uforutsigbare.

Presentasjon av kunstneriske intervensjoner

Onsdag 29. mars kl. 09.30 til ca. kl 16.00 vil kunstnerne i prosjektet vise frem stedsspesifikke kunstopplevelser i Moss. Oppmøte og presentasjon av prosjektet er på House of Foundation i Moss, og  alle som er interessert får bli med på en vandring gjennom Moss i etterkant av presentasjonen. På vandringen møter publikum kunstnere som iscenesetter eller formidler iscenesettelse av Moss på en måte som utfordrer konvensjoner og forventninger.

 

Er du interessert i å følge dette prosjektet? Meld deg på vårt nyhetsbrev:


Felter markert med * må fylles ut







 

Andre artikler om prosjektet

Samtaler under lunsjen på Litteraturhuset i Fredrikstad. Tormod Gangfløt, direktør for Østfold kulturutvikling, i midten av bildet. Foto: Fredrik Borgund

Samtaler under lunsjen på Litteraturhuset i Fredrikstad. Tormod Gangfløt, direktør for Østfold kulturutvikling, i midten av bildet. Foto: Fredrik Borgund

 



Comments are closed.

Gå til toppen ↑