Hvorfor kultur i fremtidens skolesekk?

Denne kronikken ble publisert i Sarpsborg Arbeiderblad 24. januar 2017, som svar til Henrik Eurenius, kultursjef i Sarpsborg. Eurenius hadde skrevet et innlegg 18. januar i samme avis, der han mener det er på tide for Sarpsborg å utrede muligheten for å bli 100%-kommune i DKS.
I DKS-sammenheng betyr det at de løser all DKS-prorgammeringen selv, uavhengig av det regionale leddet, Østfold kulturutvikling.

Ufestival i Sarpsbor, foto Trine Sirnes

Ufestival i Sarpsborg, foto Trine Sirnes

Debattsvar til enhetsleder kultur i Sarpsborg, Henrik Eurenius
Av: Tormod Gangfløt, direktør Østfold kulturutvikling og Johannes Hafnor, leder for Den kulturelle skolesekken i Østfold.

Etter et formidabelt jubileumsår i Sarpsborg, hvor kunst og kultur har spilt en sentral rolle, er det gledelig å se at kultursjef Henrik Eurenius ønsker å ta med seg den positive energien inn i et nytt blikk på samspillet mellom skole og kulturliv. I et innlegg (SA, 18. januar) skriver han om hvordan fremtidens skole stiller krav til elevene som går langt utover de klassiske pensumlistene, og at verdier som kreativitet, selvstendighet og kritisk tenkning må dyrkes frem på nye måter. Her har både skoler og kulturliv godt av det helhetlige perspektivet Eurenius anlegger.

Kunstens to viktigste kontaktpunkter med skolen er de kommunale kulturskolene og den nasjonale ordningen Den kulturelle skolesekken (DKS). På hver sin måte skal disse tilbudene gi barn og unge nye og andre muligheter til å utfolde seg og til å oppleve perspektivutvidende kunst og kulturuttrykk. DKS’ viktigste oppgave er, og har vært, å gi alle landets skolelever «et profesjonelt kunst- og kulturtilbud», hvor kvaliteten på elevens opplevelse står i sentrum.

Som Eurenius påpeker, har estetiske fag i skolen blitt nedprioritert de siste årene. Samhandlingen mellom kultur- og skolesektor har også et stort forbedringspotensial. Eurenius trekker frem det såkalte 100%-alternativet i DKS som et mulig svar på utfordringene. Det betyr en overføring av alle de statlige midlene til DKS direkte til Sarpsborg, uten en regional ordning slik Østfold har i dag. Grepet har fordeler så vel som fallgruver, og bør eventuelt utredes grundig.

En mulig konsekvens er at DKS i for stor grad blir et verktøy for lokal kulturpolitikk. Eurenius spør om en slik endring kan føre til at «lokale kunstnere [får] bedre vilkår» og «en styrking av lokal kulturkompetanse». For en kultursjef skal slike ambisjoner stå høyt på agendaen, men det er viktig å presisere at de ikke tilhører DKS’ mandat og målsetning. Lokal og regional kunst er en viktig bidragsyter i DKS, men tilbudet til elevene skal alltid utformes med mål om størst mulig bredde og mest mulig relevans. Øvrige hensyn er sekundære i denne sammenhengen, og ivaretas mer effektivt med andre kulturpolitiske virkemidler.

Forfatteren Jan Kjærstad har snakket om kunstens spørrekraft, dens evne til å plante nye spørsmål, perspektiver og tanker i oss. Østfold kulturutviklings ambisjon med DKS er å formidle spørrekraft. Også i år retter vi en betydelig del av tilbudet vårt inn mot migrasjonstematikk og møter mellom kulturer, et område med særlig behov for gode spørsmål og friske øyne.

Kunsten skal gi tankene våre flukt og være magisk, men den har også en viktig jobb å gjøre i krevende tider. I musikk og scenekunst, litteratur, billedkunst, film, og ikke minst i kulturarven vår, finner vi et reservoar av tanker og perspektiver og kreativitet som vi kan øse av. Slike verktøy vil vi fylle skolesekken med.

Et fortrinn med den regionale ordningen er nettopp, slik Eurenius også påpeker, et likhetsprinsipp som gjelder alle i hele fylket. Østfold kulturutvikling skiller ikke mellom små og store kommuner i utformingen av DKS, noe som kommer alle til gode: Med Fredrikstad og Sarpsborgs hjelp – og omvendt – kan Rømskog og Aremark få besøk av kunstnere i verdensklasse.

I Østfold foregår det spennende utviklingsprosjekter for å møte de utfordringene Eurenius presist observerer. Et eksempel er Ufestival, et stort satsingsområde som hele Østfold kulturutviklings fagmiljø er med å løfte sammen med kommunen. Det har blitt en av Norges største ungdomsfestivaler og fletter sammen kulturskole, DKS og UKM samtidig som den flytter seg fra sted til sted i Østfold. Nytt for 2017 er at vi samarbeider med lærere som trekker opplevelsene fra Ufestival inn i tentamensarbeidet. Videre har Høgskolen i Østfold sammen med Østfold kulturutvikling nå satt kunstformidling og DKS på pensum for fylkets lærerstudenter, noe som er et viktig fremskritt for samarbeidet. Slike prosjekter er ulike måter å styrke tilbudet til hver enkelt elev ute i klasserommene på.

Takket være godt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommune, står Den kulturelle skolesekken i Østfold sterkt, også i nasjonal sammenheng. Gjennom den regionale fordelingen kan fylkets kommuner sammen gi elevene enda større og mer minneverdige opplevelser.

Den kulturelle skolesekken er ingenting uten kunstnerne, enten de kommer fra Sarpsborg eller Singapore, men den er til for elevene.



Comments are closed.

Gå til toppen ↑
  • Finn skoleprogram

  • Finn produksjon


  • Logg inn

    E-post:
    Passord:
     
  • På turné i dag

  • Følg DKS på facebook